Hva er en smart Beta ETF?
En smart Beta ETF er en type børshandlet fond (ETF) som bruker et regelbasert system for å velge investeringer som skal inkluderes i fondsporteføljen. Et børshandlet fond eller ETF er en type fond som sporer en indeks som S&P 500. Smart beta-ETF-er bygger på tradisjonelle ETF-er og skreddersyr komponentene i fondets beholdninger basert på forhåndsbestemte økonomiske beregninger.
Viktige takeaways
- Smart Beta ETF-er bruker en regelbasert, systematisk tilnærming til å velge aksjer fra en bestemt indeks. En smart Beta-ETF kan velge selskaper som bare viser viss atferd eller beregning. Smart Beta er en blanding av aktiv og passiv investering. Smart Beta-investering følger en indeks, men den vurderer også alternative faktorer for valg av aksjer fra indeksen.
Smart Beta 101: Hva er Smart Beta?
Forstå Smart Beta ETF-er
Reglene for hvilke aksjer som utgjør børshandlede fond varierer avhengig av reglene som er etablert ved fondets oppstart. Det er også forskjellige vektinger for hver aksje i et fond. Vekting betyr at et fond kan ha flere aksjer av en aksje kontra en annen basert på et underliggende aspekt som verdi. Noen ETF-er kan spore en aksjeindeks som bare inneholder bankaksjer, store selskaper eller teknologiaksjer.
Vekting av markedskapital er en av de vanligste metodene for å velge hvor mange aksjer i et selskaps aksje som består av en indeks eller et fond. En markedsvektvekting betyr at et selskap velges basert på markedsverdi eller aksjekurs multiplisert med antall utestående aksjer. Et selskap som har mange utestående aksjer, og hvis aksje har økt betydelig, vil ha en betydelig vekting i en markedsindeks.
Smart Beta benytter ikke den typiske cap-vektede indeksstrategien. I stedet tar den hensyn til granulære faktorer som er spesifikke for et bestemt selskap eller bransje. En smart Beta ETF kan velge selskaper som bare viser viss atferd eller beregning. Disse beregningene inkluderer faktorer som inntektsvekst, momentum for en aksje - i hvilken grad en aksje beveger seg opp eller ned - eller lønnsomhet. Hver ETF har sine egne regler som er del av en overordnet systematisk tilnærming til å plukke ut aksjer som skal inkluderes i fondet.
Typer smarte beta-ETF-er
En smart Beta ETF vil kanskje screene og velge eierandeler basert på selskapets utbyttevekst. Utbytte er utdelinger som utbetales til aksjonærene fra selskapets inntjening som belønning for å investere i selskapet. Selskaper som betaler utbytte pleier å være store, veletablerte og lønnsomme selskaper.
Risikovektede tilnærminger tar hensyn til forventet volatilitet i aksjer. Midler kan begrense eierandelene til aksjer med lav volatilitet for å redusere risikoen i fondet. Volatilitet er et mål på hvor mye en verdipris svinger, eller i den grad den svinger eller ikke svinger i pris. Motsatt ønsker noen investorer risiko og ønsker kanskje å investere i et fond som fokuserer på selskaper som har et høyt vekstpotensial.
Selv om det er mange typer Smart Beta ETF-strategier, er noen av de vanligste:
- Like vektet: I stedet for å veie fondet basert på aksjekurs og markedsverdi, vektes denne strategien like godt faktorene og hver eierandel. Grunnleggende vektet: Selskaper er valgt og vektet av faktorer som total inntjening, overskudd, inntekt eller økonomisk drevet grunnleggende og beregninger.Faktorbasert: Aksjer vektes basert på spesifikke faktorer som balansekomponenter, underprisede verdivurderinger eller mindre selskaper som vokser. Lav volatilitet: Denne metoden fokuserer på aksjer og indekser med lav volatilitet eller små kursendringer over en historisk periode.
Passiv og aktiv ledelse
Smart Beta ETF-er bruker en kombinasjon av både passive og aktive investeringsmetoder. Aktiv investering er i likhet med at en investeringssjef velger aksjer å inkludere i en portefølje. Et aktivt forvaltet fond kjøper og selger aksjer etter behov basert på forskjellige grunnleggende beregninger som inntjening eller økonomiske forhold.
Et fond er passivt fordi det sporer en indeks uten at en investeringssjef velger aksjene. Passive midler har en tendens til å ha lavere gebyrer som et resultat. For eksempel kan et fond spore alle aksjene i S&P 500 slik at det etterligner eller sporer hver bevegelse nøyaktig som S&P.
Smart Beta er en blanding av aktiv og passiv investering. Den følger en indeks som gjør den passiv, men den vurderer også alternative faktorer for valg av aksjer eller investeringer fra indeksen. Med andre ord, et smart beta-fond som sporer S&P 500-indeksen, ville ikke valgt alle aksjer på indeksen. I stedet kan det velge bare de som utviser en spesifikk oppførsel, for eksempel en viss prosentvis inntektsvekst.
Fordeler forbundet med smarte beta-ETF-er
Mange smarte Beta ETF-er er designet for å øke porteføljeavkastningen, maksimere utbytte og senke porteføljerisikoen.
Noen vil kanskje hevde at en av fordelene med Smart Beta-strategier er bruken av like vektet indeksering. Denne parameteren fjerner vekt på aksjer i indeksen med de største markedsverdiene. Med markedsvektsvektinger, hvis de største aksjer eller beholdninger underpresterer, vil de ha en betydelig innvirkning på resultatene til indeksen i forhold til de minste komponentene i indeksen.
Smart beta er ikke en passiv strategi som de tradisjonelle markedskapitaliseringsvektede indeksfondene. Mens mange Smart Beta ETF-er har høyere utgiftsforhold enn passive indeksprodukter, er de rimeligere enn de fleste aktivt forvaltede fond.
Smart Beta ETF-er er ideelle for investorer som håper å maksimere inntekten og avkastningen, samtidig som de gir mulighet for å minimere risikoen.
Risiko forbundet med smarte beta-ETF-er
Smart Beta ETF-er er fremdeles en relativt ny metode for å investere og kan utvise lave handelsvolumer. Lavt volum eller likviditet kan føre til at investorer ikke kan selge eller gå ut av sine posisjoner.
Handelskostnadene kan være høye for å gjenopprette den opprinnelige indeksvekten. Denne prisøkningen kommer fra at fondet kjøper aksjer fra indeksen som skal inkluderes i fondet. Som et resultat kan avgiftene for smart Beta være lavere enn aktivt forvaltede midler, men besparelsen er kanskje ikke betydelig.
Smart Beta ETF-er kan underprioritere tradisjonelle indekser, for eksempel S&P 500, siden de kontinuerlig må justeres til indeksene. Med andre ord blir andeler lagt til og solgt basert på fondets regler.
Siden smarte Beta-ETF-er har så mange variabler å vurdere, kan det være vanskeligere å handle med dem enn å handle med tradisjonelle indekser. Som et resultat kan prisene på smarte Beta ETF-er variere fra fondets underliggende verdi.
Pros
-
Smart Beta er en blanding av aktive og passive investeringer, etter en indeks, men også vurderer alternative faktorer.
-
Smart Beta ETF-er er avhengige av vekting av markedsverdiene for å unngå at en aksje som påvirker en ETF-verdi overdrevent.
-
Disse fondene har lavere gebyrer enn aktivt forvaltede fond.
-
Smart Beta ETF-er muliggjør fleksibilitet i valg av bedrifter og deres oppførsel, inkludert risikobaserte tilnærminger.
Ulemper
-
Noen smarte Beta-ETF-er kan være dyre siden aksjer må kjøpes og selges for å oppfylle fondets regler.
-
Smart Beta-fond kan underprioritere de passive indeksene siden de omsettes kontinuerlig kontra en kjøp og hold-strategi.
-
Handelsvolumet kan være lavt og føre til vanskeligheter med å kjøpe og selge midlene.
-
Smart Beta ETF-er har vanligvis høyere gebyrer enn passivt indeksbaserte fond.
Real-World eksempel på smarte betafond
Vanguard Dividend Appreciation Index Fund ETF Shares (VIG) er en smart beta-ETF som sporer en indeks over aksjer som betaler utbytte. Fondet velger selskaper fra Nasdaq US Dividend Achievers Select Index. VIG legger imidlertid til et lag med spesifikke kriterier som er nødvendige for at et selskap skal inkluderes i fondets beholdninger. VIG velger selskaper som har gjort utbytteøkning i 10 år på rad.
Utgiftsgraden er lav på 0, 08% og har selskaper fra flere bransjer inkludert;
- Microsoft Corp.Walmart Inc.PepsiCo. Inc.3M CompanyMcDonald's Corp.
Vi kan se fra listen at selskapene er godt etablerte, noe som er typisk for selskaper som konsekvent har betalt utbytte gjennom årene. Siden det blir utbetalt utbytte fra inntjeningen, kan bare de mest lønnsomme selskapene konsekvent betale dem.
